Å vente på en endring

Du vet disse historiene man noen ganger leser i «lørdagsmagasinet» eller som en lengre artikkel i en eller annen avis. Kanskje til og med som lørdagsgjest i Dagsrevyen. Eller mennesker som er på besøk på et eller annet talkshow eller som forteller om hendelser og livet på frokost-TV.

Disse historiene som eies av mennesker som har opplevd å få livet forandret. Kanskje til og med snudd opp ned. At de opplevde noe som endret hele livet deres. En hendelse som kan være veldig inngripende som f.eks. sykdom, ulykke eller dødsfall i nær omgangskrets.

Ingen endringer skjer av seg selv. Men noen ganger skulle jeg ønske noe inngripende hendte meg også. En hendelse som endret livet og banen jeg går i til det bedre.

Ja det må være til det bedre. Ikke noe som gjør livet mitt verre enn hva det er nå. For det er jo tross alt at jeg får det bedre som skal til. Det er jo den veien jeg ønsker å gå.

Endringer skjer ikke av seg selv. Det vet jeg. Men litt handlingslammet sitter jeg her og venter på at noe godt skal hende meg. Eller noe som dytter meg i en annen retning.