Angsten har tatt over livet mitt – 1

Angsten har virkelig tatt kontroll over livet mitt. Det er den som har kontrollen nå. I motsetning til depresjonen så har ikke jeg noe jeg skulle sagt eller gjort. Angsten bestemmer alt til enhver tid.

Forrige uke slet jeg meg igjennom hverdagen igjen på jobb etter en etterlengtet og herlig juleferie. På lørdag skulle ungene på et stevne. I all hemmelighet har jeg gruet meg til denne dagen siden i fjor. Men i all hemmelighet har jeg holdt det i meg. I et håp om at jeg skulle takle dagen. Både tid og sted har jeg kontroll på. Jeg kjenner stevnets lokaler nesten som mine egne bukselommer.

Likevel våknet jeg med en sterk indre uro i kroppen den morgene. Jeg kjempet meg opp men angsten ga meg fysiske reaksjoner. Jeg skalv ukontrollert. Jeg klarte nesten ikke helle melk i kjøkkenglasset fordi jeg ikke hadde kontroll på hendene og armene. Beina var som gele men gikk som trommestikker. Jeg pustet dypt og tungt.

Det endte opp med at min samboer tok med seg begge ungene mens jeg ble igjen hjemme. Pappaen som sviktet igjen.