Angsten har tatt over livet mitt – 2

I går, mandag, var jeg tidlig på jobb. Fikk jobbet et par time før nestemann kom på kontoret. Det var litt deilig å sitte der helt alene. Siden kontoret er en trygg plass for meg så både glemte og ignorerte jeg å ta medisin den dagen. Det skulle jeg ikke gjort.

Kort tid etter at folk kom på jobb ble jeg mer og mer stresset. Pulsen økte, uroen i kroppen ble sterkere og jeg begynte å svette. Jeg tenkte hele tiden at jeg skulle holde ut frem til lunsj. Litt mat i magen og økt blodsukker ville hjelpe, trodde jeg.

Kort fortalt begynte jeg med en exit-strategi. For jeg vet at i skrivende stund tirsdag, så har vi en stor kunde på besøk inkl. lunsj på en restaurant i byen.

Innerst inne vet jeg at jeg har gruet meg til denne lunsjen og forstår at det er hva som trigger denne reaksjonen. Så exit-strategien min ble å fake sykdom.

Så jeg la opp til at jeg ikke følte meg bra. Så rett før lunsj så reiste jeg hjem for å jobbe hjemmefra istedet. De jeg pratet med sa god bedring og mente jeg burde legge meg under et teppe og ta paracet.

Vel hjemme ble jeg brått frisk. Ikke fra liksomsykdomen men fra angsten. Del 1 av å komme meg unna lunsjen var lagt. I dag har jeg hjemmekontor og kolleger ønsker meg god bedring. For de tror jeg er forkjøla og de frykter at jeg har fått kraken. Så de velsigner at jeg holder meg unna kontoret så lenge de tror jeg er syk.

Selv om jeg ikke skulker men jobber hjemmefra så rives jeg i stykker innvending. Det er ikke et slik liv jeg ønsker å leve. Å lyve på meg sykdom for å slippe unna sosiale hendelser. At jeg må planlegge løgner og historier. En gang kommer de til å forstå at jeg ikke snakker sant.

Angsten har virkelig tatt over livet mitt. Det er så vondt.