Derfor er det så vanskelig å få hjelp hos psykolog

Marit Nymoen skriver i en kronikk på forskersonen.no om hvorfor det er så vanskelig å få hjelp hos psykolog. For når spesialistene i psykiatrien må velge ut de personene som har mest utbytte av behandling, blir mange avvist.

Fastlegekrisen er et faktum og den tilmålte tiden man får hos sin fastlege kan være kort. I tillegg er det lang ventetid og det kan være vanskelig å få time. Eller time får man jo. Men det kan fort gå tre eller fire uker fra man bestiller til man får en time.

Min erfaring er at ikke alle fastleger er i stand til å takle psykisk helse heller. Det er svært ulikt hvordan man blir mottatt på legekontoret. Min erfaring er at de beste møtene er med den legen som kan psykisk helse. Nest beste er den legen som våger å innrømme at dette er utenfor sitt fagfelt og at du som pasient bør henvises til en spesialist.

Det Marit Nymoen peker på da er neste problem. Hun skriver i sin kronikk følgende: Det har tidligere blitt beskrevet at omkring 30 prosent av alle henvisninger til voksenpsykiatrien blir avvist. Det betyr at en tredjedel av alle de som fastlegen mener trenger hjelp i psykiatrien, ikke får komme til.

Så hver tredje pasient som kommer innom legekontoret og som kanskje føler at de har nådd bunnen i livet men som ber på sine knær om hjelp ender opp med å ikke få noe.

Dette er et alvorlig problem.

Det er svært mange mennesker som ender opp i en gråsone. Et sted hvor det ikke er behandling. Dette har jeg noe erfaringer med. 12 timer hos DPS og saken ble lukket.

Så sto jeg selv på fortauet utenfor. I følge papirene mine er jeg altså frisk. Men i følge hodet mitt er jeg ikke frisk og i årene som fulgte hadde jeg perioder hvor jeg var svært deprimert. Men jeg kjente ikke til mulighetene eller hva jeg skulle gjøre. Så jeg ble bare levende med det i all stillhet.

Jeg følte at min mulighet var brukt opp. For jeg gikk via fastlege som henviste meg til DPS. Når DPS igjen sa at nå er det nok så ble jeg stående alene.

I kronikken til Marit gir hun et typisk bilde av en mann som møter veggen. Hun skriver: Hvis du har det vanskelig, skal du i utgangspunktet få den hjelpen du trenger, når du trenger det. Men hvor sikker kan du være på at du får hjelp? Måten sykehusspesialistene vurderer henvisningen på er opprinnelig styrt av lovverket og prioriteringsveiledere.

Man blir altså målt etter kriterier man selv ikke vet hva er eller kan påvirke. Før et avslag så har man ikke en gang fått snakket med et menneske om hvordan man har det. Alt skjer klinisk på et papir man selv ikke kjenner innholdet til.

Alt bunner opp i økonomi. Man skal spare inn. Norge har ikke fokusert på innbyggernes helse og psykisk helse har ikke blitt prioritert. Til tross for at vi i dag vet at mennesker har langt mer kompliserte sykdommer og vi er en økende befolkning så spares det inn økonomien.

Marit Nymoens kronikk på forskersonen.no kan du lese her: https://forskersonen.no/helsepolitikk-kronikk-meninger/derfor-er-det-sa-vanskelig-a-fa-hjelp-hos-psykolog/1346173