16.09.2019
Desperate forsøk på lage et nettverk
Jeg vet hva sosiale mennesker vil svare meg. – Kan du ikke bare … . Det er ofte løsningen til de som ikke vet. De som ikke vet hvordan det er å være introvert (men kommunikativ). De som ikke vet hvordan det egentlig er å føle seg ensom.
De som ikke vet hvordan det er å føle seg så lite verdt. De som ikke vet hvordan det er å ha komplekser når det gjelder å prestere. De som ikke vet hvordan det er å føle at ingen liker en.
Jeg er tøff på avstand. Jeg våger her på bloggen. Her er jeg utadvendt og blottlegger meg som en åpen bok. Her kan du sparke og slå eller stryke og klappe. Jeg tåler alt. Til en viss grad.
Jeg tror mye av dette at jeg føler meg så ensom også bunner i usikkerhet. Så ubevist bruker jeg sosiale medier til å prøve meg frem. Hva er greit å si. Hva er greit å gi. Hva er greit? Hvordan reagerer andre på meg? Er dette noe jeg kan bruke i den virkelige verden? Kan det sammenlignes?
Samtidig så har jeg klart å knytte noen gode bånd og noen litt løsere bånd til ekte mennesker. Det meste foregår på Facebook og noe på Snapchat. Ja, det er ganske rart. Snapchat kan brukes til langt mer enn å sende meningsløse bilder.
Men så er jeg tilbake til innlegget mitt om ensomhet. For jeg kan, som en ivrig valp, være litt ivrig. Det er min svakeste side. For når jeg føler på ensomheten så fyrer jeg av en melding eller et bilde på snap.
For jeg også vet at når jeg er i humør til å være «sosial» på Snapchat eller Facebook så er ikke nødvendigvis den andre i andre enden klar for det. For alle andre har jo et sosialt liv i den virkelige verden. Det er bare jeg som er ensom.
Så begynner ventetiden.
Det kan ta timer fra jeg sendte til den blir åpnet. Da har hele situasjonen endret seg. Humøret mitt er noe annet og den som åpner snapen er helt ute av kontekst. Ser at snappen er åpnet uten å få svar eller får jeg det så kan det være et kort ord eller to. Ikke en hel setning en gang.
Så der sitter jeg da. Desperat etter å holde i gang en dialog eller et påbegynt vennskap. Jeg tror jeg endrer det til «vennskap». For det jo bare jeg som ønsker det.