Det er litt lettere nå

Det går en del lettere nå. Knekken etter høstferien har gått over. Det meste ihvertfall. Jeg tok hjemmekontor hele uka og fikk en, om ikke stille, så avslappende helg. Det var deilig.

Men det var også en skremmende opplevelse at jeg ikke så eller fikk noen forvarsler. Bare brått var det en vegg der som jeg gikk rett på. Du har sikkert sett artige videoklipp av mennesker som går på glassvegger. Slik var. Et usynlig hinder som jeg gikk rett på med et smell.

Det var også en påminnelse på at jeg ikke må tro at jeg er uovervinnelig og at jeg ikke skal gå inn i enhver situasjon med all energi jeg har. For den reserven jeg har brukt de siste årene på å bygge meg opp tømmes raskere enn jeg tror.

Jeg trenger mer alenetid enn jeg tror og jeg trenger tid til å lade batteriene mine.

Heldigvis innså samboeren min alvoret og nå spiller vi litt mer på lag. Hvertfall i denne omgang. Så får vi se hva som hender i fremtiden. Jeg kommer sikker til å gå på en smell eller to igjen.