Det har kommet noe godt ut av koronaviruset – jeg koser meg på hjemmekontor

Huskjøpet i vinter og flytting nå i vår har tatt all min energi. At Koronaviruset i tillegg skulle være en aldri så liten fartsdump har krevd sitt. Med barn hjemme og flytting uten å kunne spørre venner eller familie om hjelp.

Oppi alt dette har jeg, min arbeidsplass i likhet med nærmest hele Norge fått prøve seg på hvordan det er å jobbe og bli undervist hjemmefra. I skrivende stund begynner dette å løsne opp. Barnehager er åpnet og elever er tilbake på skolen.

Men jeg derimot har fått smaken av hjemmekontor. Og nå mener jeg skikkelig hjemmekontor. Ikke bare å ha laptopen på kjøkkenbordet eller i fange på sofaen. Slik jeg noen ganger har hatt tidligere om jeg eller en av ungene har vært syke.

Nei nå er hjemmekontor noe som er planlagt og fastsatt som en norm. Jeg har i det nye huset ordnet meg en kontorplass, ekstra skjerm, en god kontorstol og god belysning. Her er sirlig lagt opp så deler av utstyret er enten plug ‘n’ play eller «fastmontert».

Nå skal jeg avsløre en mørk tanke: jeg liker det. Jeg liker det så jævlig godt. Jeg liker å stå opp om morgenen. Dusje. Spise frokost. Sende barn og samboer ut av døra. Sette på kaffen. Sette meg godt til rette ved i mitt lille hjørne i kjelleren. Slippe synet av kolleger. Slippe lukten av kolleger. Slippe lyden av kolleger.

Det er ikke slik at jeg ikke liker folk. Eller jo, litt da. Men det er ikke slik at jeg hater folk. Men enkelte mennesker er så energityver at jeg får mer energi av å bruke energi på å unngå dem enn om jeg må omgås dem. Jeg tror vi alle har opplevd slik mennesker. Og de er det overraskende mange av i min bedrift.

Så det har kommet noe godt ut av denne koronaen likevel. I hvertfall for meg. For jeg kommer til å tviholde på hjemmekontoret så lenge jeg klarer og så ofte jeg kan. Jeg er langt mer effektiv på hjemmekontor når jeg kan konsentrere meg om arbeidet jeg skal gjøre enn å bli forstyrret av irriterende kolleger.

Jeg beklager å måtte si det. Men det er sant.