Grublinger - kilde til mange tanker

Det er helt naturlig å være bekymret for fremtiden eller gruble over fortiden. Her kommer jeg med noen tanker, tips og råd om hvordan jeg takler disse.

Grubling

Grubling er å tenke på fortiden. Noen ganger kan man sitte fast i slike tanker og man går inn i en sirkel hvor man for eksempel kan tenke på en hendelse om igjen og om igjen.

Tanker som hva hendte, hva burde jeg gjort, hva mente en annen person med det, hva tenker andre om meg, hva burde jeg sagt, kunne jeg unngått, burde jeg gjort osv osv.

Det er lett å være etterpåklok etter en hendelse eller en situasjon eller et valg man kunne tatt.

Men sannheten er at man kan ikke endre på det som har hendt. Men man kan ta lærdom til neste gang. Det er bedre å legge det fra seg.

• Får jeg endret på det?
• Kan jeg ta lærdom?
• Har det egentlig skadet meg eller noen andre?

Eksempel fra virkeligheten

Jeg kan ta et banalt eksempel på en hendelse jeg i mange år har tenkt mye på.

Bilen foran meg kjører ikke når det blir grønt. Så vi blir stående. Så jeg tuter. I samme øyeblikk jeg slipper tuta så kjører en ambulanse fra høyre side i utrykning over veikrysset. Sjåføren foran meg hadde altså vært oppmerksom på at det kom en ambulanse som trengte å kjøre på rødt lys i sin vei.

I samme øyeblikk ønsket jeg å komme meg vekk fra det hele. Jeg følte meg dum og teit som hadde tutet. Jeg ville grave meg ned og forsvinne. Jeg hadde også lyst til å gå frem og si unnskyld.

I ettertid har jeg tenkt mye på situasjonen. Jeg så ikke ambulansen fordi det sto en varebil på min høyre side. Så jeg så ikke ambulansen komme kjørende. Jeg hadde antageligvis sett ambulansen hvis det ikke sto en bil på min høyre side.

Jeg har tenkt mye på denne situasjonen i ettertid. Den er helt ubetydelig og har ikke gjort noe skade. Likevel har den kvernet i hodet mitt i mange år. Kan jeg få gjort noe med den? Nei, “skaden” har hendt og det er kun min stolthet som kan ha fått seg en knekk. Kunne jeg gjort ting annerledes? Ja, absolutt. Men får jeg gjort noe med det nå? Nei det får jeg ikke.

Kan jeg slippe tankene og hendelsen? Ja.

Men er det så lett?

Men er det så lett? Jeg skulle ønske det. For i stedet for å tenke rasjonelt og la fornuften seire så er det lett for at man blir tenkende på en eller flere situasjoner om igjen og om igjen. I årevis.

For oss som har sosial angst så kan et ord eller en setning trigge en rekke destruktive tanker i ettertid. Sa jeg det? Forsto den jeg snakket med hva jeg mente? Hva mente den jeg snakket med? Hvorfor svarte ikke vedkommende meg? Liker ikke personen meg?

Man kan lett gå inn i en spiral av vonde tanker når man grubler. Et spørsmål jeg ofte stiller meg er, får jeg gjort noe med det nå?

Hvis svaret er ja, så kan man f.eks. korrigere og forhindre evt. skade. Hvis nei, så prøv å slipp det og ta heller lærdom av det. Hva kan jeg gjøre for å forhindre at jeg kommer i samme situasjon igjen?

Når det koker i hodet så er det ikke lett å stille seg disse spørmålene. Men de er verdt å minne seg på når ting roer seg ned. Da er det lettere å legge fortid bak seg.