Jeg er så langt nede

Jeg er inne i en dårlig periode igjen. Det er lenge siden sist jeg kjente meg så nedfor som nå. Jeg er inne i en ond sirkel med ulike smerter, jeg sover dårlig og har liten matlyst.

Egentlig begynte det med noe fysisk. Kroppen min er i forfall. Jeg merker jeg nærmer meg de magiske 40 og krisen er ikke til å unngå. Jeg lover det ikke blir motorsykkel eller noe helt påtatt vilt. Men kroppen er ikke den samme som den en gang var og det begynner å gå opp for meg. Sakte men sikkert.

For rundt 10 år siden fjernet jeg galleblæra. Som et resultat av det så har jeg litt irritabel slimhinne øverst i magesekken. Det har aldri plaget meg tidligere. Men den siste måneden har magesyren irritert slimhinnen alvorlig mye. Så mye at det gjør vondt. Spesielt om natten.

Oppå det hele så har ryggen slått seg vrang. Jeg er ikke 25 år lengre. Jeg er ikke 35 heller. Så etter å ha tatt i litt for hardt med vinterens snø (jeg tror det er det som er årsaken) så har jeg klart å dra på meg en overbelastning (det er hva legen tror). Det igjen skaper sterke smerter i ryggen og jeg våkner flere ganger i timen om nettene med krampe i ryggen.

Krampe i ryggen og noe som minner om kolikksmerter i mellomgulvet gjør nettene til et helvete. Jeg har ikke sovet mer enn et par timer i strekk de siste fire ukene.

Jeg har vært hos legen tre ganger de siste to ukene. Nå venter jeg på innkalling til røntgen. Jeg har fått paralgin forte og syredempende medisiner.

Likevel synes jeg ikke paralgin forten hjelper stort annet enn at den fører med seg bivirkninger. Jeg har nå så hard avføring at Donald Trump kan bygge den muren sin med min avføring og den blir skuddsikker.

Jeg har aldri tatt noe sterke medisiner og får ikke lov til å kjøre bil de 8 timene etter at jeg har tatt en tablett. Det er jo selvsagt en detalj som jeg tenker mye på. Er jeg ruset nå? Jeg merker det ikke. Skulle jeg merket det?

Jeg tar en tablett rett etter at jeg har kommet på jobb om morgenen og en tablet før jeg legger meg om kvelden. Likevel holder det ikke. Smertene er for sterke og etter et par timer i senga så våkner jeg.

Jeg sover best når jeg sitter i en spesiell stilling. Men jeg sover så dårlig når jeg sitter. Enten det er i senga, på sengekanten eller i sofaen. Jeg sover rett og slett ikke.

Jeg er så sliten og hodet er som bomull hele døgnet.

For dere som har lest bloggen min så vet dere hva som hender når jeg er sliten: da kommer depresjonen løpende som gaseller i fri utfoldelse på savannen. Jeg er helt bomull i hodet, deprimert, sulten og trøtt. Jeg er helt på randen. Jeg er konstant på gråten og totalt fraværende fra den virkelige verden.

Jeg er så sliten!