Jeg er så sliten

Ut ifra overskriften så kan man jo tro jeg skriver treningsblogg. Men det er dessverre ikke slik. Etter en skikkelig opptur med ny jobb, oppsigelse og en sommerferie jeg ikke har opplevd maken til så kom selvsagt hverdagen igjen.

Det er kjipt på jobb, det er kjipt overalt. Hele verden er litt grå og høstaktig.

Jeg har jo bestemt meg for at dette skal bli den beste høsten på mange år. Og det holder jeg på. Det skal bli den beste høsten på mange år. Det har jo forsåvidt allerede blitt det også.

Det jeg går og venter mest på nå er å fullføre oppsigelsestiden min. Det er vondt å gå på jobb og vite at jeg kunne vært et annet sted. Det kribler i kroppen og motivasjonen er lav.

Det er en god miks av grønne, gule og røde blader på trærne. Det jeg frykter er et tilbakefall til depresjonen når grenene igjen er bare.

Jeg har mest lyst på fri. Jeg vil ha et par dager for meg selv.