Jeg hevder meg selv ved å snakke ned de andre

Jeg innser at løsningen ligger hos meg. Jeg hevder meg selv ved å snakke andre ned. Det er jo et klassisk tegn på dårlig kombinasjon av hersketeknikk og dårlige selvbilde. Hvor for min del det er sistenevnte som er mitt hovedproblem.

Samtidig så vet jeg jo at all løsning på de problemer jeg har sitter hos meg. Jeg er uansett løsningen på de tingene jeg sliter med. Ingen andre kommer til å stå opp for meg eller endre på mitt liv. Jeg må stå opp for meg. Det er jeg som må endre mitt liv.

Jeg har tidligere sagt at 2020 var året som fikk meg til å blomstre. Det er sant. Samtidig så føler jeg på alle mulige måter at jeg fortsatt ikke har kommet ut i full blomst. At jeg ha så mye potensiale i meg som er uforløst.

Det jeg synes er vanskelig er å sitte dagevis på hjemmekontor. Jeg er riktig nok ikke så glad i folk. Men jeg er heller ikke en enstøing som kunne bodd i ei hytte langt ute i skogen langt unna folk. Så jeg er avhengig av påfyll av sosial omgang med andre enn de i familien. Noe jeg absolutt ikke har fått på mange uker. Det gjør jo at jeg i mange tilfeller blir sittende helt alene med tankene mine hjemme alene. Det er ikke et godt tegn når man er en overtenker. Tankene og konspirasjonene spinner som en karusell i hodet mitt.

Mitt andre problem etter dårlig selvbilde og evnen til å overtenke er det sterke behovet for anerkjennelse. Det behovet er til tider så sterkt at det overstyrer enhver handling jeg gjør og sunn fornuft.

Så når man tar å hiver sulten etter anerkjennelse, dårlig samvittighet og en kjempestor dose på mangel av sosial omgang og blandet det med kraftig overtenking ja da får man en mann i sin beste alder som ikke klarer seg så godt. Spesielt når dette er bensin på bålet for depresjonen til tider er overveldende.

Man går rett og slett inn i en ond spiral som er det er vanskelig å komme seg ut av. Denne spiralen har jo snurret i noen år nå og har blitt en del av livet mitt. Den har blitt en del av meg. Kanskje den har snurret så lenge at den faktisk har blitt meg. Eller jeg har blitt den.

Så selv om vi nå ser slutten av januar så kanskje jeg skal ta meg litt i nakkeskinnet og lage meg et nyttårsforsett. Et nyttårsforsett som går på at jeg skal slippe litt av kontrollen på det jeg ønsker meg og heller styre fokuset over på å fremme det gode med meg selv. Dyrke det som er bra og prøve å kvele de vanskelige tankene og handlemønsteret.

Jeg vet ikke om jeg klarer dette alene. Samtidig vet jeg at jeg ikke er syk nok til å få hjelp av noen profesjonelle. Så jeg står atter en gang alene.