Jeg kjenner bare på følelsen av å være mislykket

Jeg har gjort meg noen tanker om at det er så mye i livet jeg ikke mester. Jeg skulle ønske det var 1 ting jeg kunne mestre godt.

Ikke er jeg spesielt god i jobben min. Jeg er nok middelmådig og leverer nok middelmådige resultater. Det blir nok en ond spiral hvor jeg heller ikke får vist hva jeg faktisk kan når jeg heller ikke får tildelt oppgaver jeg kan vokse med. Ihvertfall er det slik jeg ser det.

Om jeg ser 5-10 år tilbake i tid så kan jeg jo en hel den mer i dag enn da. Likevel skulle jeg ønske jeg var langt bedre enn hva jeg er. Jeg lider vel av det de kaller impostor syndrom og det henger nok sammen med mitt dårlige selvbilde. Jeg prøver i det minste å fortelle meg selv det.

Jeg er ikke en spesielt god far. I dette øyeblikket så er min samboer ute og går på skøyter sammen med ungene. Jeg derimot sitter hjemme. Det er søndag, -8 grader ute og sol. Nærmest påskestemning nå midt i januar. Jeg burde vært som alle de andre fedrene. Vært med ungene ute. Jeg tror de savne at deres egen far er med. Jeg tror de lider av at han er fraværende på en rekke områder. Jeg skulle ønske jeg hadde overskudd og evne til å være en bedre far.

Så gjelder det hobbier da. Her også skulle jeg ønske jeg hadde noe jeg kunne være god på. Enten det er å gå på skøyter, ski, fotball eller noe av det jeg interesserer meg for, som fotografering, film, programmering og elektronikk. Jeg flakker mellom ting jeg synes er spennende og klarer ikke å spisse meg på et område. Så det ender opp med at kamera(ene) blir liggende ubrukt, elektronikken ligger i bokser og esker. Boden er full av verktøy. Men jeg evner ikke å ta de i bruk og lage noe. Jeg ender bare opp med å se på flinke folk på YouTube lage eller restaurere ting. Eller filme og ta bilder.

Jeg bruker mer tid på å se dyktige folk på YouTube enn å prøve å forbedre meg selv.

Alt i alt er jeg en Vinglepetter. Jeg klarer ikke å lande på noe. Jeg klarer ikke å bli flink på noe. Jeg kjenner bare på følelsen av å være mislykket.