Når fikk jeg angst?

Det er vanskelig å si noe om når jeg fikk angst. For det var ikke en dato som ble satt eller planlagt. Etterhvert som jeg ble kjent med min angst så forstår jeg at dette er noe som har kommet og gått hele livet mitt.

Men det var sommeren 2022 at jeg har et tydelig minne om at det hendte noe som endret livet mitt. Det var en overveldende frykt som lammet meg uten at jeg klarte å sette fingeren på hva det var.

Utover høsten fikk jeg flere tilfeller av sterkt ubehag og spesielt i situasjoner eller steder hvor jeg følte jeg ikke hørte hjemme. Men også steder som var godt vante, slik som på arbeidsplassen, lunsjen, som tilskuer til mine sønners fritidsaktiviteter osv.

Reaksjonene var sterke og svært fysiske. Men jeg forsto ikke at dette var angst. Så jeg trodde at jeg var blitt syk. Svært syk.

Så gjorde jeg jo selvsagt det man ikke bør gjøre men som kan virke tryggende og det var å google symptomene. Jeg begynte jo å søke etter symptomer samtidig som at jeg forberede meg på at jeg nå skulle si adjø til denne verden.

Spøkefullt så sier man ofte at hvis man søker etter symptomer så ender man opp med å få kreft. Denne gangen var jeg overbevist om at det var det jeg hadde. Spørsmålet var bare om hvor i kroppen den satt og hvor langt jeg var kommet i sykdommen.

Men til min både overraskelse og lettelse så sa treffene hos Google at jeg ikke hadde kreft. Men alt tydet på at jeg hadde angst med tilfeller av panikkangst.

Angst? Jeg? Næhh.. det passer ikke.

Men tilfellene ble sterkere og hyppigere. Så til slutt fikk min samboer meg til å ringe legen.

Jeg sa til legen at jeg har googlet men vil ikke si hva jeg tror det er. Så la jeg frem symptomene mine og en historikk på tilfeller det siste halvåret samt hvordan det påvirker både meg men også de rundt meg.

Panikkangst, sa legen. Så tok vi en god prat.