Stigma mot psykisk helse hos menn

Menn søker i mye mindre grad psykisk helsehjelp når de trenger det. Når de får hjelp, er de mindre fornøyde med den. Det er mange barrierer for at menn skal få hjelp når de trenger psykisk hjelp.

Det er langt færre menn som selv ser at de trenger hjelp enn kvinner når de opplever depresjon. Det er også færre menn som søker behandling enn kvinner. Når menn først søker hjelp, er det flere menn enn kvinner som er misfornøyde med hjelpe de får.

Hvorfor er det slik?

Er den hjelpen man får så spisset mot kjønn at den skiller mellom menn og kvinner? Er det slik at behandling skiller på kjønn? Opplever menn og kvinner depresjoner og andre psykiske lidelser så ulikt at den behandlingen man får tilbud om ikke passer menn?

Dette er hindre som gjør at man menn ikke kommer i kontakt med hjelpeapparatet, i følge Sara Blom i et intervju med Göteborgs-Posten.

Dette kan også føre til at menn prøver å håndtere sine egne problemer for seg selv ved å drikke alkohol eller ta andre rusmidler. Det verste som skjer er at får ikke menn hjelp så kan det føre til selvmord. I følge Tall fra det norske Folkehelseinstituttet så er 2 av 3 som tar selvmord menn.

All psykisk sykdom fører ikke til selvmord, heldigvis. Men en ubehandlet psykisk helse kan føre til at man ikke klarer jobben så bra eller klarer å stå i familiesituasjon. Dette alene kan være alvorlig nok. Spesielt for menn som kanskje er i en forsørgerrolle og kanskje ser på seg selv som den som forsørger familien.

Men det er konsekvenser det ikke føres statistikk over. For det føres ikke statistikk over de mennesker som ikke får behandling eller som faller utenfor behandlingstilbudet.

Menn som har lavere utdanning og som har lite kjennskap til psykisk helse søker minst hjelp for sine psykiske lidelser. Men det betyr ikke at de ikke har en psykisk helse. For det har alle.

Endringer i hjelpen?

Jenter er fra ung alder vant med å snakke. Gjerne med en voksen forsørger. Gutter og menn har påvist et lave ordforråd og vi menn er ikke vant med fra vi var gutter å snakke om oss selv og hvordan vi har det.

Er det da feil å sette en mann på en stol inne på et kontor for å prøve å løse problemer? Spesielt sine egne problemer? Burde behandling av menn være mer praktisk rettet?

De fleste menn som kommer inn til en psykolog ønsker raskt resultat, verktøy og en “ferdig pakke” for å løse sine problemer. Ingen dveling eller lantekkelige samtaler.

Stigma

En norsk undersøkelse viser at gutta synes det er vanskelig å gå til skolehelsetjensten. De frykter at andre skal vite om det og, bli ertet og mobbet av de som vet om det. De risikerer å blir sett på som svake om de søker hjelp.

Det begynner altså allerede i barnsben dette med stigma mot psykisk helse.

I Norge bruker kvinner mer psykiske helsetjenester enn menn. Kvinner bruker mer medisiner for slike lidelser. Det handler mye om stigma knyttet til psykisk helse blant menn. Dette til tross for at vi har et likestilt samfunn mellom kjønn i Norge.

Sara Blom har forsket på nettopp dette og i sin studie finner hun ut at menn har mer negative holdninger til personer med depresjon enn kvinner. I hennes undersøkelse så finner hun ut at mange menn ikke ville ansatt en person om som de visste hadde vært deprimert. Menn er også mer skeptisk til at en person er sykmeldt fra jobb på grunn av depresjon enn kvinner er.

Du kan lese Sara Blom sin avhandling her: Unmet need for mental healthcare among men in Sweden: Gendered pathways to care.

Inspirasjon og kilde til dette innlegget kommer fra forskning.no: Psykolog: – Vi trenger nye metoder for å nå menn som sliter.